Diabetes og høyt blodsukker: symptomer og smarte valg
Forhøyet sukkernivå innebærer at andelen sukker inne i sirkulasjonen blir større enn organismen ønsker best av. Tilstanden beskrives som økt blodglukose samt oppstår ofte som ofte relevant blant voksne og barn som lever med diabetes type 1.
Sukker i blodet fungerer som kraftkilde til muskler og organer. For sukkeret må kunne komme fra blodet og inn i cellene, er kroppen avhengig av du signalstoffet insulinet. Når man har type 1-diabetes produserer bukspyttkjertelen for lite eget insulin. Hos mange med type 2-diabetes arbeider kroppens insulin gjerne dårligere, og bukspyttkjertelen klarer kanskje skille ut nok insulin.
Hva skjer når blodsukkeret blir høyt?
Økt glukosenivå kommer hvis kroppen ikke klarer å regulerer glukose godt nok. Det kan skje som følge av at kroppen website mangler virksomt insulin, ettersom insulinet fungerer dårlig, eller når kroppens behov for insulin øker.
Et viktig råd handler om på at forhøyet glukose ikke alltid oppleves tidlig. Flere kan fungere sammen med ustabile nivåer uten tydelige symptomer. Derfor blir kontroll sentral, spesielt for personer som allerede har diabetes.
Sukkernivået endres av drikke, bevegelse, døgnrytme, bekymringer, infeksjoner, insulin samt hormoner. Det viser at man kan ha høyt blodsukker selv om du forsøker å leve sunt.
Slik kan høyt blodsukker merkes
Tegnene på forhøyet blodsukker vil kunne bygge seg opp langsomt. Mange opplever lite, samtidig som andre kjenner merkbare forandringer. Det kan særlig gjøre at forstås gradvis.
Dersom hyperglykemi varer lenge, vil det kunne symptomene oppleves mer alvorlige. Ved alvorlig forhøyede blodsukkerverdier vil det kunne oppstå forvirring. Disse tegnene kan være akutte tilstander, derfor skal du søke akutt hjelp umiddelbart.
Hvorfor blir blodsukkeret høyt?
Forklaringene bak hyperglykemi kan være flere forhold. Hos mennesker som har diabetesdiagnose er samspillet mellom mat, behandling, trening samt organismens behov være viktig.
Når kroppen har infeksjon frigjør organismen ofte mer hormoner. Disse stoffene vil kunne føre til at stiger, selv om man spiser mindre. Av den grunn er perioder med infeksjon ekstra viktige for mennesker med diabetes.
Diabetesformer og forhøyet blodsukker
Diabetes kjennetegnes av at kroppen blodsukkeret kan bli forhøyet når insulineffekten ikke strekker til. Samtidig er ulikheter på diabetes type 1 samt type 2.
Hos personer med diabetes type 1 produserer kroppen nesten ikke eget insulin. Derfor trenger insulin gis som behandling. Dersom insulinmengden er utilstrekkelig, kan blodsukkeret øke farlig mye. Ved for lite insulin vil kroppen kunne danne syrestoffer, noe vil kunne utvikle seg til syreforgiftning, en livstruende situasjon.
Ved diabetes type 2 blir problemet gjerne dårligere virkning av insulin. Dette innebærer at kroppen hormonet ikke jobber godt nok. Senere vil bukspyttkjertelen i tillegg lage ikke nok hormon. Dermed vil glukosenivået bli for høyt, spesielt i forbindelse med måltider.
Slik følger du med på glukosen
Egenmåling med blodsukker blir ofte et praktisk verktøy hos personer som har diabetesdiagnose. Hvor mye du bør sjekke kommer an på behandling, og bør tilpasses med lege.
Kontroll vil kunne bli ekstra nyttig når du merker tørste, dersom du er syk, etter bytter i kosthold, eller når man føler at er forhøyet.
For mange blir langtidsblodsukker også et viktig måling av kontrollen. Den testen forteller om cirka hvor stabilt glukosenivået har vært de siste ukene. Den bytter ikke ut aldri daglig egenmåling for personer som trenger det, samtidig vil den kunne skape god retning.
Slik kan du håndtere høyt blodsukker
Hvilke tiltak du bør prøve når høyt blodsukker kommer an på av måling og hvor blodsukkeret er. Av den grunn skal egne grenser avtales sammen med behandler.
Bevegelse kan hjelpe med bedre glukosekontroll, samtidig er avgjørende å vite i hvilke situasjoner trening ikke lurt. Dersom du får høye ketoner, eller har sterk sykdomsfølelse, skal man få akutt hjelp.
Hverdagsvaner som kan hjelpe
Matvaner kan ha en stor rolle for blodsukkeret. Det betyr ikke nødvendigvis om å kutte alt frukt, men heller å rytme. Flere har nytte med jevne måltider, belgvekster, proteiner og gode fettkilder.
Stivelse kan heve glukosenivået mest direkte. Likevel er mengde karbohydrat bety stor betydning. Grove matvarer bidrar ofte til gjerne mindre brå stigning enn raffinerte søtsaker. Usøtet drikke er ett smart alternativ dersom munntørrheten blir tydelig.
Hverdagsvaner dreier seg i tillegg rundt aktivitet. Dårlig hvile og kraftig press vil kunne bidra til at blodsukkeret blir mer ustabilt. Enkle grep slik som bedre måltidsrytme vil kunne gi mer forutsigbar balanse i hverdagen.
Når er høyt blodsukker alvorlig?
Høyt blodsukker skal tas grundig, særlig når nivået holder seg veldig høyt og kommer med alvorlige plager. De som har diabetes bør følge sin egen handlingsplan for sykdom.
Dette kan være tryggere å heller spørre lege før situasjonen forverres fremfor å for lenge. Spesielt ved sykdom og feber vil kunne for lite insulin forverres raskt.
Gode rutiner for stabilt blodsukker
Forebygging dreier seg om å systemer som blodsukkeret holder seg lettere å forstå. Dette kan være ofte små handlinger gjentatt dag etter dag som skaper varig effekt.
Hensikten bør være ikke null avvik, men bedre egenmestring. De fleste vil kunne få uventede målinger noen ganger. Det viktigste er å vite hva man skal ta, hvor fort man skal sjekke på nytt, og i hvilke situasjoner man skal ringe hjelp.
Oppsummering: høyt blodsukker kan håndteres
Forhøyet blodglukose blir hyppig ved diabetes type 2, men tilstanden kan håndteres. Vanlige plager er tretthet, samtidig kan noen ha svake plager. Av den grunn blir kontroll tryggende.
De grepene handler ofte om å insulinrådene, få i seg tilstrekkelig væske, spise balansert, holde seg i bevegelse, følge med på verdiene samt kontakte behandler når symptomene ikke mer stabile. Hvis det oppstår alvorlige plager slik som forvirring, bør du søke akutt profesjonell vurdering.
Med måling kan hyperglykemi oppdages raskere. Det kan gi bedre hverdag samt vil kunne redusere risikoen for komplikasjoner på sikt.